Noen dager er det god middag på skolen. Som i går, hvor vi fikk pannekaker. Andre dager er det ikke så god middag. Som i dag, hvor det var kokt torsk. Da er ingenting bedre enn å sette seg på toget hjem til ‘a mor. Jeg fikk rød fisk, bakt potet, løk, salat og rømme med is til dessert. Det som egentlig bare skulle være en svipptur hjemom for å hente pass har plutselig blitt en langdryg tur. For hva er vel bedre enn å komme hjem? Hjem, kjære hjem.

Det tok ikke lang tid før jeg kalte skolen for “hjem”. Oslo var så langt unna, så last-year, Drammen var der jeg bodde og var hjemme. Men i kveld kom jeg hjem, hjem til hjemmet, hjem til Oslo, for første gang.

En mor med varme klemmer og bilder, en superhund som spiser fluer og en far som kunne finne passet mitt. Jeg ville aldri dra igjen. Men jeg dro tilbake til Drammen. Så kan jeg glede meg til jeg skal dra hjem neste gang.

Her på skolen har jeg fått min egen posthylle. Mens andres hyller fylles med brev og pakker fra foreldre og besteforeldre, fylles mine med regninger på depositum for skoleturer. Det er ganske trist. Derfor søker jeg deg, vordende brevvenn, en person med leselig håndskrift. Og det er alt jeg krever av deg. (Fint om du har noe å skrive om også, men jeg er ikke kravstor.) Jeg er 19 år, bor for tiden i Drammen, har et mål om å bli bedre enn Drammens Tidende, er glad i bokstavrim, er glad i å gå turer i skog og mark, liker å kline sjokolade på tennene for så å smile, blir lett sjarmert, er ganske dårlig på smaltalk og syns det er kult å stemme blankt. Jeg kan love deg pent brevpapir.

Så, ta pennen fatt og send et brev til
Ingrid Cammermeyer
Danvik Folkehøgskole
Fagerlibakken 1
3046 Drammen

Svarer alle. <3

Da jeg bodde hjemme (herregud, det høres så rart ut) støvsugde jeg maks en gang per halvår. Ja, så gulvteppet skiftet farge, men virkelig, det var ikke så støvete. Rommet mitt her på internatet er fullt av hybelkaniner, og selv om vi vasker hver søndag, er de tilbake på tirsdag. Hvor kommer de fra? Er det en hybelkaninfabrikk under rommet vårt? Er det spøkelset som legger fra seg hybelkaniner om natten?

Saann bortsett fra at jeg savner deg, saa har jeg det kjempebra. Jeg sender meldinger til moren din naar det er for ille. Drammen er veldig grei med meg. Byen er faktisk mer enn helt grei. De har Nille og Ica Maxi, Norli og Indiska. Alt jeg trenger. Og i helgen tror jeg at jeg skal paa Ikea for aa handle det jeg ikke har. Som nattbord. Skrivebordet mitt er allerede fullt av vaskepulver og toalettsaker.

De andre barna er veldig snille. Jeg har hilst paa altfor mange altfor mange ganger, men kan fortsatt ingen navn. Laerern min vet fortsatt ikke helt hva jeg heter heller, saa da er det ikke bare meg som sliter. Jeg bor paa rom som er dobbelt saa stort som de andres fordi det er tremannsrom, saa vi inviterer til teparty om kvelden. Jeg har brukt opp alle pengene mine paa oekologisk te. Ingen tar lunsjpengene mine, for vi har ikke lunsjpenger. Her betales alt med giro. Og kona til Greg er veldig grei. Greg hadde vist bilde av meg foer jeg begynte, saa hun kjente meg igjen foerste dagen da jeg trengte noen aa snakke med.

Ang. foerste skoledag. Ettersom det var ganske tidlig paa morgenen paa en soendag, ble det til at jeg soekte troest hos Simba som jeg regnet med var vaaken. (Aleks svarte ikke, for en overraskelse.) Men jeg turte nesten ikke aa lese svarene hennes fordi jeg var saa redd for aa begynne aa graate. (Tusen takk, Helene!) Jeg har aldri vaert saa redd som foerste skoledag, men det har heller aldri gaatt saa fort over. Er det et tegn paa at jeg begynner aa bli voksen? Datteren til Jorunn er forresten ikke som Jorunn i det hele tatt. Hun er grei, hun ogsaa. Alle er saa greie her. I natt fikk jeg ikke sove foer sent fordi jeg var saa glad i verden.

Jesus og jeg har det bare bra sammen. Laererne sier at de har kontakt med oven, saa naar vi skal gaa tur, slutter det aa regne. Det er ganske funky. I morgen skal vi ha valgt fordypningsfag. Dvs. ett fag vi skal ha på onsdager som enten kan stoette opp om linjefaget eller noe helt annet. Jeg har valgt et fag som heter “Gud i menneskets bilde” hvor man skal megafon om ingenting annet fungerer. Haaper bare det er flere enn meg som velger det. Jeg tror det blir bra. Laerern i det faget virker kjempekul. Han har speilpilotbriller og er svensk. Saa fra naa av er det Jesus og jeg.

Linjefagslaerern min ligner en blanding av Charterfeber-Svein og en laerer fra Hogwarts som jeg ikke husker navnet paa, men som ikke er Lupin. Han har store ambisjoner om at vi skal danke ut Drammens Tidende og Nrk. Jeg er ikke helt med paa den, men jeg skal i alle fall proeve saa godt jeg kan. Vi har begynt i dag med aa skulle skrive saker om kunstutstillingen vi var paa. Jeg proevde aa virke proff, saa proff man kan være med et kompaktkamera og en fin penn.

Jeg proever aa bli venn med de som har finest dialekter. Den ene av romkameratene mine kommer fra Aardal og den andre kommer fra Valdres, saa der er to i boks allerede. Saa proever jeg aa snakke saa mye som mulig med de fra Foerde og Lofoten. Jeg har sett en jente som gaar med elvebakkengensere, men hun forsvinner alltid foer jeg faar sagt hei til henne. Hun heter Marianne og gikk paa media. Han er forresten ikke Fossum 2.0 selv om han prater som ham. Eller kanskje han er det. Jeg tror ikke det.

Naa maa jeg rydde pulten min foer vi faar tebesoek igjen. Rart hvordan alt jeg tar paa blir rotete. Heldigvis passer romkameratene mine paa meg. Jeg finner aldri noekkelen til rommet vaart, men de vet alltid hvor jeg har lagt det fra meg. Jeg kommer til aa bli saa uselvstendig av dette aaret.

Haaper Kina er grei med deg. Bare gi meg et tidspunkt, saa staar jeg med flagg og venter paa deg paa Gardermoen.

Din Ingrid
for alltid

Ps. Det er en kjempekjekk jente her. Du burde komme paa besoek en gang.