Jeg er veldig glad i å dusje og har gjort det til en greie at jeg må dusje hver morgen. Om jeg har forsovet meg tre timer og er for sen til jobb, så må jeg dusje først. Om jeg ikke får dusjet, får jeg ikke begynt dagen min. Noe som også har gjort at håret mitt ser helt tussete ut om det ikke vaskes hver dag.

Her om dagen skulle jeg dusje igjen. Men denne dagen, i en ny dusj. En funky dusj. For jeg er ikke hjemme på høstferie. (Men det kan jeg komme tilbake til.) I alle fall. Jeg ble utstyrt med et håndkle og ble forlatt på et bad med altfor mye varme i gulvet. (Jeg liker også varmekabler, men det er en fordel at det ikke føles som glødende kull.) So far, so good, motivasjonen var på topp, jeg er faktisk ganske flink til å få ut all shampoen av håret mitt. Jeg følte meg flott helt til jeg fikk øye på dusjen. Den er ikke så vanskelig å få øye på, ettersom den fyller omtrent 2/3 av baderomsalealet. For det er ikke en vanlig dusj. Det er ikke en dusj jeg er vant til med en ting å vri på for styrken på vannet og en annen for temperatur. Her er det tre ting å vri på, to dusjhoder og noen hull i veggen. Jaha, tenkte jeg. Da kommer det vel vann ut av alle samtidig da, blir spennende. Så ung, så naiv som jeg var.

Så der sto jeg med balsamflasken i hånden og måtte prøve meg frem. Vertsskapet hadde nemlig tenkt at det var såå lett at jeg ikke trengte en forklaring. Vel, jeg er ikke så teknisk av meg, og jeg blir stresset av ting jeg ikke kan. Jeg forbannet at jeg hadde lagt mobilen min i etasjen over, jeg tar alltid med mobilen når jeg skal dusje fordi jeg må vite hvor lang tid jeg bruker på hver aktivitet. (Jeg kler på meg på gjennomsnittlig syv minutter.)  Jeg turte ikke å rope ut om hjelp, jeg visste at den personen som jeg hørte ute på kjøkkenet var mormoren til vertsskapet. Og nevnte mormor er den skumleste jeg har møtt noengang. (Ikke at jeg hadde skjønt hva hun sa heller. Sunnmøring…) Jeg vred litt på det jeg tippet man skulle vri på for å få vann og vips kom det vann ut av veggen. Jeg vred på håndtaket under og vips, litt iskaldt vann ut av veggen. Jeg stod der og prøvde meg litt frem uten særlig hell, og det var like før jeg begynte å gråte og vurderte å vaske håret i vasken. Men jeg kunne ikke gi meg, skitten måtte av tenkte jeg, så jeg vred litt til og fikk varmt vann ut av … veggen. Jeg fortsatte å vri, men det kom bare vann ut av veggen. Dumme vegg. Dumme dusj. Så jeg ble stående inn mot veggen, vel vitende om at om man gjør et smart trylletriks ville det komme vann ut av dusjhodet som var over meg og ikke på høyde med midjen min.

Ble jeg ren? Tja. Fikk jeg instruksjoner for hvordan dusjen fungerte neste dag? Ja. Har jeg lært? Ja. Er jeg ren nå? Ja. Men den dusjen og jeg kommer aldri til å bli gode venner.