Det er sommer og jeg akter å gjøre mitt beste for å snu døgnet. Døgnvill, jeg? Nei, hvordan kunne du finne på å spørre! Det var ikke planlagt heller at det skulle skje, men det er det sjelden. Jeg sa god natt til en venninne rundt midnatt, og da var faktisk planen å legge seg. Jeg skulle bare vaske klær før jeg kunne sovne. Men først måtte jeg bare…

I natt har jeg lest utallige blogger og nesten hele best of-listen til Minneapolise, jeg har skrevet om Bikubesong, gitt litt penger til banken via en eFaktura hvor jeg ikke aner hva jeg betaler den for, småspist på resten av middagen min, gjenoppdaget Everyday people cartoons, sett alle filmene til Levni Yllmaz og blitt inspirert av Julia Nunes til å finne frem ukulelen igjen. Og tenkt mye på havregrøt. Plutselig så jeg at klokken var over tre, og ingen søvn er bedre enn å forsove seg, er det ikke? Jeg skal faktisk på jobb grytidlig, det vil si klokken tolv. Jeg skal ikke våkne halv ett av at noen ringer og lurer på hvor jeg er, bestemte jeg meg for.

Jeg er en sånn person som trenger ekstreme mengder søvn for å kunne fungere. Om jeg først sovner kan jeg sove i tusen år. Men om jeg ikke sover, kan jeg helt fint holde meg våken i to døgn bare jeg får fem minutter på øret nå og da. Klokken fem, da jeg begynte å nærme meg slutten på internett, begynte jeg å duppe av. Så jeg unnet meg en liten blund fra fem over fem til kvart over før jeg aktiviserte meg selv med å rydde kjøkkenet. Og da ryddeånden kom over meg, tok jeg like så godt og slang alle klærne mine i vaskemaskinen også. Jeg vet at jeg må vaske klær når jeg ikke har mer rent igjen.

Så nå er det fire og en halv time til jeg skal være klar på jobb. En ny dag til spørsmål om hvor smøret har tatt veien og krangling om når ølsalget stenger. Det er heldigvis bare åtte timer. Etter det skal jeg sove godt. Og velfortjent. Som jeg gleder meg – allerede. Men jeg rekker i det minste skiftet mitt på denne måten!